Stortinget vurderer sykehusdrift

Ledelsen ved Universitetssykehuset i Oslo har lagt frem styresaker i oktober og november 2011, som viser hvordan kutt skal gjennomføres.

De ansatte uttrykker bekymring. Det regionale helseforetaket har over tid avfeid alle kritiske røster. Direktøren som skulle gjennomføre norgeshistoriens største omstilling, direktør Hatlen, kastet kortene da hun ikke fikk langt fram en langtidsplan. Tidligere RHF leder i midt Norge, Jan Erik Thoresen overtok etter Hatlen.

Før Hatlen ble direktør var hun styreleder for det regionale helseforetaket. Direktøren for det regionale helseforetaket, Bente Mikkelsen hadde tidligere søkt den samme stillingen, som direktør for det nye sykehuset i Oslo. En søknad som ble trukket. Ikke så merkelig når styreleder for OUS var hennes nestkommandør i RHF. For slik var det i mange år. Direktører i RHF ble styreledere i sykehusene. Det var vanskelig å skille på sykehuset og RHFets ansvar, og det er det fortsatt.

Sykehuset har etter flere måneder fått en ny direktør med solid bakgrunn for å kunne lede sykehuset: Bjørn Erikstein. Han var tidligere i RHF direktør for sør og konkurerte om stillingen med Bente Mikkelsen da Sør og øst ble slått sammen. Da Mikkelsen fikk stillingen ble Erikstein ansatt i Helse- og omsorgsdepartementet.

Erikstein har forutsetninger for å være opptatt av sykehusets aller viktigste oppgave: pasientbehandling, og for å legge tilstrekkelige fullmakter ned i den enorme virksomheten, slik at ledere med ansvar for pasienttilbudet har tilstrekkelig myndighet.

Har sykehusdirektøren et tilstrekkelig handlingsrom til å få sykehuset ut av den vanskelige situasjonen? Kan Bjørn Erikstein være åpen og ærlig om situasjonen overfor eget styre, oppover til RHFet og uttad for å unngå at pasienttilbudet gradvis forvitrer?

Styreleder for OUS ble sykehusdirektøren i Helse Bergen, Stener Kvinnsland. Tidligere hadde nestkommanderende i det regionale helseforetaket, Steinar Martinsen, vært styreleder før han ble avløst av Gøran Stjarnstedt, som siden fikk styreldervervet for Ahus.

Direktøren for Helse Bergen, Haukeland sykehus som det het før, ble altså utnevnt til styreleder da Anne Grethe Strøm Erichsen fra Bergen, var helseminister. Han har de beste faglige forutsetninger for vervet, men
er det mulig å kombinere direktøroppgaven i ett stort sykehus med styrelederrollen i et annet, med interessekonflikter om ressurser, om funksjoner og om plassering av svært kostbart utstyr? Er det noen som stiller dette spørsmålet? Hva blir sagt til helseministeren i kampen om dyrt utstyr og ressurser. Og til sør øst.

Sykehusets gjeldsbelastning før ressurser til det nye sykehusbygget er satt av, skaper utfordringer. Og det var forutsatt nybygg for å kunne makte sammenslåing – og fordi dagens lokaler ikke holder god nok standard. Men hva koster de investeringene som ikke fremgikk av den opprinnelige planen? 30-50 milliarder?

Og hvordan skal det finansieres? Støtter Stortinget investeringer i denne størrelsesorden? Mener Stortinget at organiseringen er funksjonell og hensiktsmessig?

Nybygget skal gjøre det mulig å realisere sammenslåingen Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål og Aker i tillegg til en rekke mindre enheter.

Manglende planlegging og analyser i det regionale helseforetaket har alvorlige konsekvenser for sykehusdriften i Oslo. Tatt i betraktning av at det ikke ble bevilget omstillingsmidler eller tatt høyde for de store investeringer, vil omstillingen strekke seg over mange år. Det var lagt opp til innsparinger på 800 mill hvert år. Hva koster sykehuset å drive nå?

Og hvordan er kapasiteten i sykehustilbudet for en voksende befolkning i Oslo?

Stortingets helse- og omsorgskomite og kontroll- og konstitusjonskomite behandler spørsmål om sykehuset ved tre anledninger.

Helseministeren Strøm-Erichsen har avlevert svar til kontroll- og konstitusjonskomiteen som vurderer offentlig høring om situasjonen.

Sykehuset er i en spesiell situasjon på grunn av de store dimensjonene, men noen av de samme utfordringene gjør seg gjeldende ved flere sykehus i mindre skala. I den nærmeste fremtid skal også Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite behandle situasjonen ved sykehuset.

Der er avgjørende for å kunne utvikle sykehus videre at ansatte og de som treffer beslutninger har noenlunde felles virkelighetsforståelse, noe som ikke er situasjonen ved OUS. Hvilken virkelighet presenteres for Stortinget? Stortinget er tross alt bevilgende og lovgivende myndighet som må ha innsyn i sakens realiteter. Skjer det?
I alle referatet fra høringer i KK komiteen finnes spørsmål og svar. Dette er et godt grunnlag for å vurdere om Stortinget får et riktig faktagrunnlag og svar på spørsmål.

Et hovedspørsmål nå er hvordan utfordringer med styringsmodellen vil påvirke pasienttilbudet og fagmiljøene i sykehusene i dag og på sikt?

Oslo Universitetssykehus HF (OUS) har gjennomført omfattende organisasjonsendringer og overført et betydelig antall pasienter til andre helseforetak for å følge opp omstillingsvedtaket fra Helse Sør-Øst RHF. Men det avgjørende for å videreføre omstillingen gjenstår. Det må ombygges og bygges nytt ved Ullevål og Rikshospitalet for å overta oppgavene som i dag ligger til Aker sykehus.

Når oppgavene ikke flyttes fra Aker, er OUS blitt stående fast i en lite effektiv driftsorganisasjon som både svekker pasienttilbudet og forsterker den negative økonomiske utviklingen. Prognosene peker mot et underskudd på ca. 1 mrd. i 2011 ved OUS. Når sykehusene skal følge regnskapsloven, er oppbygging av fremtidig investeringskapital avhengig av overskudd på driften. OUS har dermed ikke handlingsrom til å fortsette omstillingsprosessen, noe som også førte til at administrerende direktør Hatlen trakk seg fra stillingen.

Ny plan for videre omstilling ved OUS. Planen må bygge på en felles forståelse av utfordringsbildet og reelle investeringsmuligheter. Ansatte må involveres og medvirke i den videre omstillingen i en helt annen utstrekning enn tidligere i prosessen. Det holder ikke å ta med ansatte på
«Liksom prosesser» dersom prosessen skal være opplyst. Det finnes per i dag ingen helhetlig plan eller målbilde for prosjektet. Samling av regionsfunksjoner på Rikshospitalet er skrinlagt.

Stedlig ledelse. Verken daglig drift eller arbeid for ønsket endring i virksomheten vil fungere uten en leder som er fysisk til stede på arbeidsplassen. Dagens organisasjonsstruktur er tilpasset fremtidens sykehus. Det bør gjøres en midlertidig organisasjonsmessig tilpasning som konsoliderer daglig drift og pasientsikkerhet. Størrelsen på det fusjonerte sykehuset er i seg selv en risikofaktor for pasientsikkerheten.

Staten må ta ansvar for å samordne IKT-løsninger og bidra med tilstrekkelige investeringsmidler. Velfungerende IKT-løsninger på tvers av de fusjonerte sykehusene er helt grunnleggende for å videreføre prosessen. Det må etableres en felles nasjonal infrastruktur for IKT som kommer hele helsetjenesten til gode. Helsepersonell må ha vesentlig innvirkning på valg av elektroniske arbeidsverktøy som har betydning for den kliniske virksomheten. IKT (meldingsløftet) vil også være et helt nødvendig verktøy for implementering av samhandlingsreformen.

Staten må ta ansvar for nødvendige investeringsmidler til moderne sykehusbygninger. Samlokalisering av store pasientgrupper med tilhørende helsepersonell er den andre grunnleggende forutsetningen for å effektivisere driften ved OUS.

nasjonal sykehusplan vil gi mer langsiktighet og større forutsigbarhet rundt tjenesteleveranse, driftsøkonomi og investeringer. Hensiktsmessigheten ved styringsmodellen for spesialisthelsetjenesten bør vurderes i tilknytning en nasjonal sykehusplan.

Videre står det i innlegget fra Legeforeningen:

Ny inntektsmodell for de regionale helseforetakene deriblant Helse Sør-Øst vil fra 2012 vil skape ytterligere utfordringer for økonomien i OUS. Finansieringen for de oppgavene OUS skal løse endres, slik at inntektene reduseres betydelig. Hvilke konsekvenser endringen i inntektsmodellen har for OUS er ikke utredet.

Å hente penger fra driftsbudsjettet for å bygge nytt på Rikshospitalet og Ullevål, vil være umulig uten å redusere kapasiteten og kvaliteten på sykehustjenestene til Oslos befolkning. Personalkostnader utgjør en stor del av kostnadene i sykehus. Reduksjonen i antall ansatte som er nødvendig for å nå balansekravene er ikke forenlig med forsvarlig pasientbehandling, blant annet på grunn av en svært kostnadskrevende driftssituasjon på 70 ulike adresser.

Et velfungerende IKT-system i spesialisthelsetjenesten er avgjørende for å oppnå bedre pasientbehandling og mer helse for hver krone. Mangel på felles, oppdaterte opplysninger om pasientene gir lengre ventetider og medvirker til utilsiktede hendelser. Dette gjør at helsetjenestene ikke får den kvalitet og kontinuitet de kunne hatt. Problemene skyldes blant annet en betydelig underfinansiering av IKT i spesialisthelsetjenesten og at systemene i stor grad er bygd opp rundt pasientadministrasjon fremfor klinisk arbeid. Investeringsnivået på IKT i helsesektoren i Norge ligger lavest av de nordiske landene, og på nivå med sektorer som gruvedrift og matvareindustri.

En god leder ser sine ansatte og leder gjennom felles innsats for et mål som er forstått av alle. Det er en rekke negative konsekvenser av å fjerne stedlig ledelse når funksjoner slås sammen, men fortsatt er delt på flere geografiske lokalisasjoner. Verken daglig drift eller arbeid for ønsket endring vil fungere uten en leder som er fysisk til stede på arbeidsplassen. I en så krevende prosess som OUS nå er inne i, er det avgjørende med stedlig god ledelse.

Det knyttes videre utfordringer til styringsmodellen. Helse- og omsorgsdepartementet er både eier og utøver av myndighet. Det kan gi departementet en uheldig dobbeltrolle, ved at statsråden både skal stille krav til tjenestene samtidig som hun skal forsvare måloppnåelsen politisk. Presset fra departementet via regionale helseforetak til helseforetakene gir begrenset handlefrihet på foretaks-nivå og muligheter for å tilpasse kursen underveis i store omstillingsprosesser. Legeforeningen mener det er behov for tydeligere overordnet politisk styring og større handlingsrom på foretaks- og sykehusnivå, i tråd med den opprinnelige intensjonen bak sykehusreformen. Styringsmodellen bør også vurderes.