Debatt om «obligatorisk vaksine» til barn

IMG_9857IMG_9859

I dag, 6. November 2015, deltok jeg på et frokostmøte i regi av Polyteknisk forening om landsmøtevedtaket i Ap om «obligatoriske vaksine». Bakgrunnen for vedtaket er at oppslutningen om meslingvaksinen har hatt en liten nedgang fra 93 til 92%, men med store variasjoner i Oslos bydeler. Oppslutningen bør være på ca. 95% for å gi god kollektiv beskyttelse. Nøkleby fra Folkehelseinstituttet innledet om meslingvaksinen og betydningen av denne. Solbakk snakket om skille mellom forskningsetikk, klinisk etikk og rettslige reguleringer og kritiserte Folkehelseinstituttet for ikke å ha gitt tilstrekkelig informasjon til befolkningen. Brein-Karlsen la frem regjeringens politikk på området og at den ikke går inn for noen form for tvangstiltak i forbindelse med vaksinering. I panelet var Aftenpostens journalist Ingeborg Senneset den eneste som støttet forslaget fra Ap, noe hun hadde tvilt seg frem til. Det var enighet om betydningen av informasjon og at den må bli bedre for å nå frem til alle. Solbakk og jeg la også vekt på at det må gis bedre informasjon om ev. bivirkninger og usikkerhet om vaksiner. Nedenfor ligger programmet.

Mitt tema var juridiske reguleringer av «obligatorisk vaksine». Her er noen stikkord som ble brukt i foredraget og henvisninger til aktuelle reguleringer.

Vaksinasjon er helsehjelp regulert av helselovgivningen. Utviklingen av vaksiner og vaksinasjonsprogrammet er regnet som en suksess i Norge. I lovgivningen legges det til grunn som mål at flest mulig blir vaksinert i barnevaksinasjonsprogrammet og at disse vaksinene er trygge for den enkelte. Samfunnsøkonomiske hensyn og kollektive hensyn, kan ikke oppveie risiko for alvorlige skader. Videre er det i lovgivningen lagt et ansvar på helsemyndighetene til å overvåke vaksiner og bivirkninger. Ivaretakelse av kollektive interesser forutsetter at en betydelig andel tar vaksinen. Vaksiner har bred oppslutning og tillit – og blir sett på som et godt tilbud.

Tillit og tillatelse er hovedregelen for all helsehjelp i Norge. Barn har i utgangspunktet rett til vaksiner, men det er ingen plikt. Barn er avhengig av sine foreldre som møter på helsestasjonen til helsekontroll og vaksinasjon og som mottar informasjon og gir samtykke på vegne av barn.

Vaksinasjon og informasjon skal være basert på kunnskap og kunnskapsformidling. Det at foreldre benytter tjenesten er basert på frivillighet og tillit, noe vi har lykkes bra i. Hensynet til tillit fremgår av lovgivning, som i hpl. § 1.

Barnevaksiner oppfattes av mange som obligatoriske. I Aps ligger det noe mer – noe annet enn frivillighet slik det er i dag. Rettslig er vaksinasjon uten frivillighet, definert som tvang så lenge det gjennomføres.  Det er internasjonale begrensninger for bruk av tvang. Tvangstiltak må være lovhjemlet. Tvang kan være påbud, vilkår for plass i barnehage, skole, arbeid. I en rettsavgjørelse fra Høyesterett i 1960, ble det lagt til grunn at en forskrift som stilte vilkår om vaksinasjon mot kopper for arbeid som sjømann, var et tvangsinngrep. Staten ble ikke hørt i anførselen om at vilkår ikke er tvang.

Tvang har mange bieffekter. Det er begrunnelsen for at vaksinasjon er basert på tillit og frivillighet i Norden og i de fleste andre vestlige land, bortsett fra når det gjelder hester.

Tvang er hovedsakelig knyttet til at vedkommende ikke kan ivareta egne interesser (psykisk helsevern) eller at det kan påføre andre betydelig skade. Ved en pågående farlig epidemi, er det en hjemmel for tvang i smittevernloven. Vi er ikke der når det gelder meslinger. Tvang omfatter også påbud, dersom det innebærer gjennomføring og ikke bare et grunnlag for bøter, som ved manglende bruk av redningsvest. Vaksinasjon som vilkår for å gå i barnehage og skole, kan også regnes som tvang, dersom det ikke foreligger valgfrihet. Det er obligatorisk med skolegang mens vaksinasjon baseres på gyldig samtykke.

I ekstreme situasjoner der svikt i vaksinasjoner skaper en fare for andre barn i skolen, kan det bli lovlig. Det vil være i en temporær situasjon med smittespredning. Vilkårsstillelse kan ikke benyttes i forebyggende øyemed.

Før tvang vurderes må det også vurderes hvordan det vil virke og om det faktisk kan innebære redusert tillit og oppslutning om vaksiner i dag og på sikt. Effektene av tvang inngår i begrunnelsen for hvorfor terskelen for lovlig tvang er høy.

Mye kan gjøres før det er nødvendig å vurdere tvang. Det handler om informasjon og oppfølgning i helsestasjon og hos fastlegen. Som grunnlag for tillit er informasjon helt sentralt. Åpen og ærlig informasjon. I et informasjonssamfunn må det forventes at pasienten selv klarer å tilegne seg informasjon. Som Solbakk påpekte har det vært flere saker der informasjonen svikter, som at det ved forrige varsel om pandemi ble informert om at svineinfluensa-vaksinen var trygg og like trygg som andre vaksiner. Helsemyndighetene hadde kunnskap om usikkerhet da det ikke forelå tilstrekkelig utprøvning. Denne formen for «paternalisme» virker mot sin hensikt.

Lovgivningen stiller strenge krav til informasjon. Helsepersonell har en vid informasjonsplikt i forbindelse med vaksiner, hpl. § 10 jf. pbrl. § 3-2. De må makte å formidle de faktiske opplysninger som finnes. Ved nedgang i vaksiner i helsestasjon, bør årsaken vurderes. Antagelig er det ulike årsaker. Alt fra å tro at vaksiner kan ha større skadelige effekter enn positive effekter – til at man ikke stiller på helsestasjon eller forstår informasjonen. Det kan vurderes om fastelegene bør få en rolle der foreldre ikke ønsker vaksiner til barna sine.

Uansett er det helt fundamentalt at helsemyndighetene gir all relevant informasjon – og befolkningen med informasjon fra denne kilden blir i stand til å vurdere førstesideoppslag med et kritisk blikk. Det betyr at helsemyndighetene må informere om ev. usikkerhet, selv om vaksinen anbefales.

 

En utviklingstrend er at det er blitt stadig flere vaksiner. En annen utviklingstrend er at flere uttrykker usikkerhet om effekten av ulike vaksiner og om bivirkninger.

————————————————————————————–

  • 3-8.Vaksinering og immunisering av befolkningen

Departementet skal fastlegge et nasjonalt program for vaksinering mot smittsomme sykdommer. Kommunen1 skal tilby befolkningen dette programmet.

Når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom,2 kan departementet i forskrift fastsette at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere.

Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom2 kan departementet i forskrift bestemme at personer som ikke er vaksinert

a) må oppholde seg innenfor bestemte områder,

 

b) skal nektes deltakelse i organisert samvær med andre, f.eks. i barnehage, skole, møter eller kommunikasjonsmidler,

 

c) må ta nødvendige forholdsregler etter kommunelegens3 nærmere bestemmelse.

Når det ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom2 er nødvendig å vaksinere befolkningen eller deler av den med en gang for at folkehelsen ikke skal bli vesentlig skadelidende, kan Sosial- og helsedirektoratet4 påby5 vaksinering etter andre ledd og tiltak etter tredje ledd.

Kongen i Statsråd kan i forskrift fastsette at helsepersonell uten hinder av lovbestemt taushetsplikt skal5 gi nødvendige opplysninger for gjennomføring av et kontrollsystem basert på vaksinasjonsregistre, og gi regler for slike registre, jf. helseregisterloven.6

  • 2.Kommunens plikt til å tilby vaksinering

Kommunen skal tilby og gjennomføre vaksinering mot smittsomme sykdommer, jf. smittevernloven § 3-8. Befolkningen skal gis nødvendig informasjon om vaksinasjonsprogrammet og kommunens gjennomføring av dette.

  • 3.Innhold i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet

Det nasjonale vaksinasjonsprogrammet inneholder følgende vaksinasjonstilbud:

a) Barnevaksinasjoner, jf. § 4.

 

b) Influensavaksinasjoner:

 

Vaksinasjon mot sesonginfluensa, jf. § 5 første ledd

 

Vaksinasjon mot pandemisk influensa, jf. § 5 annet ledd.

Nasjonalt folkehelseinstitutt gir faglige retningslinjer for gjennomføring av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, herunder målgrupper, hyppighet og den tekniske sammensetningen av vaksinene.

  • 4.Barnevaksinasjonsprogrammet

Barnevaksinasjonsprogrammet skal tilbys alle barn i førskole- og grunnskolealder og gjennomføres i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, jf. forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Kommunen har ikke anledning til å ta betalt for vaksinasjoner etter denne bestemmelsen.

Følgende vaksiner inngår i programmet:

a) Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, infeksjon med Haemophilus influenzae type b (Hib), pneumokokksykdom, meslinger, kusma, røde hunder, humant papillomavirus (HPV) og rotavirussykdom.

 

b) Vaksine mot tuberkulose (BCG) og hepatitt B til barn i risikogrupper som definert av Nasjonalt folkehelseinstitutt.

 

   
       
  • 5.Influensavaksinasjonsprogrammet

Vaksine mot sesonginfluensa skal årlig tilbys alle personer med økt risiko for komplikasjoner i forbindelse med influensa. Nasjonalt folkehelseinstitutt definerer risikogruppene.

Vaksine mot pandemisk influensa skal tilbys etter retningslinjer fra Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Kommunen kan ta betalt for vaksinasjoner nevnt i første og annet ledd.

0 Endret ved forskrift 16 okt 2009 nr. 1278.

 

       

————————————————————————–

I henhold til en forskrift av 1940 ble det stilt som vilkår at personer som mønstrer til sjøs tar koppervaksinen. En ung mann fikk alvorlige bivirkninger av vaksinen. Statens påsto at det var frivillig – fikk ikke medhold.

Rt-1960-841

En henimot 18 år gammel gutt som skulle forhyres som dekksgutt for i sommerferien å bli med en båt til Amerika og tilbake, ble i henhold til påbudet i Helsedirektoratets forskrifter av 10. januar 1947 § 5 a, jfr. midlertidig lov om vaksinasjon av 26. januar 1940, vaksinert mot kopper. Dette hadde til følge at det oppsto en hjernehinne- og ryggmargsbetennelse og gutten ble ca 35-40 pst. invalid. Staten ble på objektivt grunnlag tilpliktet å betale ham erstatning. Det forelå her et ekstraordinært og særeget faremoment, og staten som hadde påbudt vaksinasjonsinngrepet i samfunnets interesse måtte bære den økonomiske risiko for en skade som denne. Erstatningen ble fastsatt til 121.145 kroner, hvorav til Rikstrygdeverket 71.145 kroner og til skadelidte 50.000 kroner.

Jørstad, Rolf Gunnar og Kjønniksen, Lars Tidsskrift for erstatningsrett 2008 s. 97 – (TFE-2008-97)

Artikkel som redegjør for de 300 sakene som kom etter vaksineforsøket mot menigokokk B –utløst hjernehinnebetennelse.

Artikkelen gir en kort redegjørelse for bakgrunnen for og gjennomføringen av vaksineforsøket mot meningokokk B-utløst hjernehinnebetennelse, samt en kort fremstilling av sykdommen ME (myalgisk encefalopati). Artikkelen konsentrerer seg i hovedsak om en fremstilling av det rettslige grunnlaget for erstatning etter forsøket og en fremstilling av håndteringen av erstatningskravene staten har mottatt. Hovedvekten av sistnevnte fremstilling går på Norsk Pasientskadeserstatnings håndtering av mer enn 300 erstatningskrav. Spørsmål om spesielle medisinske forhold, bevisbyrde og andre bevismessige forhold har en sentral plassering i denne fremstillingen. Norsk Pasientskadeserstatning har funnet å legge til grunn en omvendt bevisbyrderegel for årsakssammenheng, tilsvarende tidligere bestemmelse i lov om smittevern § 8-2, nå erstattet av pasientskadeloven § 3 andre ledd.

————————————————————————————————————-

 

Det er på det rene at A underkastet seg vaksinasjon mot kopper fordi han ville påmønstre som sjømann i utenriks fart. Etter helsedirektørens forskrifter av 10. januar 1947 § 5 a – gitt i medhold av midlertidig lov av 26. januar 1940 – var vaksinasjon et vilkår for at dette kunne skje. Det er fra statens side gjort gjeldende at det var en frivillig sak om A ville gå til sjøs eller ikke, og at han derfor må sies frivillig å ha underkastet seg vaksinasjon. Jeg er enig med byretten i at dette ikke kan føre frem. Når det bestemmes at ingen skal kunne påmønstres i utenriks fart uten å være vaksinert, er dette i realiteten jevngodt med et påbud om tvangsvaksinasjon av sjøfolkene. Slik må også bestemmelsen ha vært ment å skulle virke, og slik måtte den så vidt skjønnes virke i praksis i de fleste tilfelle. Det har vært sterkt fremme i saken om vaksinasjonspåbudet er gitt i samfunnets eller i sjøfolkenes interesse. Etter min mening fremgår det klart av Ot.prp. nr. 4/1940 og proposisjonen til gjeldende lov om vaksinasjon av 26. november 1954, Ot.prp. nr. 15/1954, at samfunnsmessige hensyn i fremtredende grad ligger til grunn for bestemmelsen. Påbudet om vaksinasjon av sjøfolk må, på samme måten som det tilsvarende påbud om vaksinasjon av flyvende personell i utenriks fart, i første rekke antas å være et ledd i arbeidet med å hindre at koppesmitte blir brakt til landet. At vaksinasjonen også verner sjømannen selv, endrer ikke det forhold at samfunnsmessige interesser her har vært dominerende.

Ot.prp. nr. 4/1940 omhandler kort risikoen for komplikasjoner etter vaksinasjon mot kopper. Det anføres her bl.a. «- – – Som det vil sees, kan fare ved vaksinasjon altså ikke ansees som helt utelukket. Men etter de sterke forestillinger fra de sakkyndige antar departementet at hensynet til denne risiko må vike i den nåværende situasjon. Den ulykke å få kopper inn i landet vil være så stor, at den helt overskygger de betenkeligheter en ellers ville ha ved å gjennomføre tvungen vaksinasjon.»

I Ot.prp. nr. 15/1954 er det gjort nærmere rede for denne risiko, og det er for årene 1933-1946 gitt en oversikt over antall tilfelle av hjernebetennelse etter første gangs vaksinasjon. I disse årene var det for alle aldersgrupper i gjennomsnitt 1,24 tilfelleSide 843 av hjernebetennelse pr. 10 000 vaksinerte og i aldersgruppen over 15 år 0,50 tilfelle pr. 10 000 vaksinerte. I saken er det også for årene 1947-58 fremlagt en tilsvarende oversikt. Den viser for alle aldersgrupper under ett 0,75 tilfelle av hjernebetennelse pr. 10 000 vaksinerte, og for aldersgruppen over 15 år 0,56 tilfelle pr. 10 000 vaksinerte. Selv om disse alvorlige tilfelle således er forholdsvis sjeldne, må man, så vidt jeg forstår, regne med at de av og til vil inntre. At det er vaksinasjonen som er årsaken, må etter det som foreligger ansees på det rene, og er for øvrig heller ikke bestridt i saken.

Etter dette må jeg legge til grunn at man her står overfor et faremoment som må sies å være ek

 

 

 

 

 

 

Folkehelseinstituttet (FHI), Polyteknisk forening (PF LM/Helse), og Norsk selskap for farmakologi og toksikologi (NSFT) inviterer til frokostmøte! (Frokost serveres fra 8-8.30)

Arbeiderpartiet har nå vedtatt at de går inn for obligatorisk meslingvaksine som et prøveprosjekt i Oslo. I den anledning er det et behov for å se nærmere på fordeler og ulemper forbundet med obligatorisk vaksinering.

Vaksiner er et stadig tilbakevendende tema i media. I medisinske kretser blir vaksinasjon sett på som et av historiens mest vellykkede folkehelsetiltak. Likevel er det rapporterte bivirkninger som får mest fokus i media. Hvordan skal vi veie risiko for eventuelle bivirkninger opp mot nytteeffekten – for individet og for befolkningen? Hva skal veie tyngst – enkeltindividets rett til selv å bestemme eller en best mulig beskyttelse av befolkningen? Er tvang i det hele tatt mulig, eller ønskelig?

Program 8.30 Velkommen ved forskningssjef Jørn A. Holme, PF LM og NSFT Hvorfor vaksinerer vi? Det norske barnevaksinasjonsprogrammet. (15 min) Fagdirektør Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet. Selvbestemmelse eller samfunnsplikt? Kan man pålegges en vaksine? (15 min) Professor Jan Helge Solbakk, Senter for medisinsk etikk, UiO. Juridiske aspekter knyttet til vaksinering. (5-10 min) Stipendiat Anne Kjersti Befring, Institutt for offentlig rett, UiO. Regjeringens vaksinepolitikk. (5-10 min) Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp), Helse- og omsorgsdepartementet.

Debatt:  Paneldeltagere: Smitteverndirektør John-Arne Røttingen, Folkehelseinstituttet, journalist Ingeborg Senneset, representant fra Oslo Arbeiderparti, statssekretær Cecilie Brein-Karlsen, professor Jan Helge Solbakk og Stipendiat Anne Kjersti Befring. Spørsmål og kommentarer fra salen.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: