Hvordan påvirke migrasjonen og debatten 

IMG_1357

Migrasjonen er ett av de viktigste politiske spørsmål i vår tid, i tillegg til spørsmål om klima og om verdensfreden, og forutsetter helt andre diskusjoner og tiltak enn det som er gjennomført i valgkampen i 2015. Disse spørsmålene må dessuten ses i sammenheng. Det er mer enn 65 millioner mennesker på vandring og undersøkelser viser at langt flere ønsker seg til Europa, noe som skyldes flere faktorer. Poul Collier, en britisk forsker, mener at mer enn halvparten av den afrikanske befolkningen ønsker å reise til Europa. Et viktig utgangspunkt blir å skille ut de menneskene som må flykte i fare for eget liv, og andre grunner til migrasjon. At migrasjonen har vokst til et så stort omfang, skaper samfunnsproblemer der det reises fra. Det kan være gode grunner for ønsket om å forlate eget land, selv om man ikke er i fare, men det bør vurderes ulike typer av politiske tiltak for å begrense migrasjonen. Et overordnet mål må være at mest mulig av jorden er beboelig.

EU og Norge har ikke en politikk som er tilpasset den nye situasjonen. Debatten er polarisert. Den avspeiler verken kompleksiteten i migrasjonsspørsmål eller samfunnsansvaret, men er styrt av emosjonelle «bølger» og retorikk.

Dersom målet er å vise empati med alle, må spørsmålet være hvordan det kan gjøres på en best mulig måte. Det handler om flere spørsmål enn å tillate at millioner av mennesker får opphold i Norge, som vil være en realitet dersom grensekontrollen opphører.

Et mål bør være å oppnå en mer rettferdig fordeling av goder. Et annet mål kan være at vi bidrar til levelige forhold på flere steder på jorden. Da må vi se på de bakenforliggende årsaker til migrasjon,  som ikke bare er krig og forfølgelse, slik noen hevder, men også økt velstand i land uten demokrati øker. Når folk for råd til å reise gjør de det fra land som gjenoppbygges, som Eritrea med sine ca. 50000 som reiser til Europa hvert år i håp om en bedre fremtid.  Det reises fra land med totalitære og religiøse regimer og der nettverk styrer. Mange sender sine sønner som skal sende penger tilbake. Håpet om en bedre fremtid er en sterk drivkraft. Samtidig tappes land for ressurspersoner som kunne bidratt til gjenoppbygning, slik professor Paul Collier har påpekt. Dersom vi ikke makter å se på virkninger i andre land, og hvordan vi kan bidra til at det blir levelig i flere land, vil migrasjonen eksplodere. Vi må vurdere vår innsats samlet sett og prioriteringer av denne innsatsen.

Situasjonen i dag illustrerer noen dilemmaer som virker uløselig. Flyktninger skal kunne hjelpes uten å måtte risikere livet i mafians transporttilbud. Antallet drepte øker med antallet som reiser. Det er et argument for at vi må unngå å stimulere migrasjonen, som i seg selv kan være viktig for å redde liv. Hvordan vi skal hjelpe flyktninger er blitt vanskeligere å besvare. Det er ingen enkle løsninger, selv når målet er å hjelpe. Frode Forfang som er leder for UDI har skrevet blogginnlegg om dilemmaene.
En ny situasjon krever nye tilnærmingsmåter. Steinar Lem, lederen for Fremtiden i våre hender, forfatter og filosof, benyttet ett av sine siste intervjuer før han døde av kreft til å advare om hvordan «tabuer» hindrer en viktig debatt. Han sier at han ikke kunne formidlet dette budskapet hvis han ikke var døende. Kanskje han var for pessimistisk? Det er ikke poenget. Poenget er at vi må diskutere hvordan migrasjonen kan påvirkes og hvordan den påvirker.

Migrasjonen forventes å øke. Klimaendringer vil være en årsak.  Klimatiltak vil få stor betydning for å hindre ulevelige forhold flere steder på jorden. Det finnes kunnskap om at migrasjon tapper land for ressurser og er et hinder for utvikling. De fattigste blir igjen. Hvordan skal ressurser fordeles på en mer rettferdig måte?

Integrering eller parallelle samfunn

Migrasjon fra andre kulturer påvirker landet det reises fra og til. Med nye innbyggere med andre verdier og overbevisninger som ikke lar seg forene med de norske verdier, oppstår det en uvilje mot å la seg integrere i det norske samfunnet. Integrering krever tilrettelegging fra Norge, men det hjelper lite dersom det ikke er vilje til å la seg integrere. Da blir det istedet etablert samfunn i samfunnet, med egne normer og styringssystemer. Integrering er viktig for opprettholdelse av et liberalt samfunn. Når folk ikke vil ønske å bli integrert oppstår spørsmålet: Hva skal tolereres i samfunnet av annen livsførsel. Skal det tåles at fysisk refselse brukes i barneoppdragelsen, at jenter, kvinner og homofile utsettes for undertrykking? Skal vi akseptere at det i samfunn stilles krav om at kvinner må være fullstendig tildekket, og kan det betegnes som toleranse, likegyldighet eller beste løsning for å unngå konfrontasjoner.

Et annet spørsmål er om samfunnet kan opprettholde ønskede verdier og velferd, dersom det ikke omfatter alle. De konflikter som oppstår mellom de norske normer og regler og de som vil anvendes i nye definerte kulturer i Norge, fører til spenninger og behov for tilpasninger. Med tilpasninger endres samfunnet, gradvis. Toleranse for at andre regler kan gjelde kan føre til at diskriminering, av kvinner, barn og homofile, i større grad aksepteres. Med utgangspunkt i toleranse endres samfunn til å bli mer intolerant.  Nye regler og mål for samfunnet kan bli mer manifestert gjennom bruk av stemmerett. Ved flere som ønsker endring, kan det skje raskt.

Paradoksalt er et samfunn basert på friheter og mangfold, mest sårbart for at det skapes nye og mer totalitære maktstrukturer, og for ekstremisme.

Ivaretakelse av viktige prinsipper, forutsetter evne til å identifisere hva som kan utfordre det og å reagere adekvat, og i tide. Sikkerheten for befolkningen er et politisk ansvar og må ha høy prioriteret.Når samfunnet for eksempel trues av terror må vi makte å forsvare vår frihet.

Polarisert debatt 

Allerede i 2013 og 2014 var det informasjon og kunnskap og migrasjon og utfordringer med grenser i Europa. Likevel var debatten begrenset til å handle om flyktninger.

Det var få politikere som så sammenhenger og var i stand til å reagere. Kommunevalgkampen i Norge ble preget av en monoman debatt om antallet som skulle gis opphold. En debatt uten annen realpolitisk betydning enn at det ble sendt signaler som ble brukt av menneskefrakterne og som stimulerte migrasjonen.

Det ble ikke gitt informasjon om realiteter som kunne begrenset motivasjonen til å reise. Vi bidro til en uetisk næring i form av menneskefraktere som gir urealistiske forventninger og tar høy betaling for frakt med høy risiko. Det har skapt mye nød og et høyt antall som må bøte med livet.

Først mot slutten av 2015 ble debatten bredere og mer målrettet i forhold til situasjonen.  Pressen har ikke tatt sin del av ansvaret, noe Kokkvold og flere har pekt på. Det er grunn til å stille spørsmål ved hvorfor den politiske debatten manglet vesentlige elementer. Den ble preget av snever moralisme og hva som var politisk korrekt, der sammenhengene forsvant. Forskere som forsøkte å nyansere ble skutt ned av begge leire. Og rikssynsere fikk dominere debatten. Rikssynsere som verken viste kunnskap eller evne til å analysere situasjonen. Det ble skapt en frykt for å bli misforstått og puttet i en «uønsket bås», noe som virket begrensende i diskusjonen.

Ekstremister brukte situasjonen. Kritiske spørsmål og realiteter ble av høyreekstremister argumenter mot å vise medmenneskelighet. Og av venstreradikale kategoriserte alminnelig og viktige meningsytringer som høyreekstremisme. Venstreradikale som i alle år har kjempet for likhet, likeverd og mot diskriminering, viser større toleranse for intoleranse, og at det etableres egne samfunn med sosial kontroll og regler.

I komplekse samfunnsspørsmål er en polarisert debatt skadelig. Det fikk vise seg ved alle «overraskelser», overraskelser? Mye er forutsigbart.

At et grenseløst Europa blir som en magnet på langt flere enn de som får rett til opphold, bør heller ikke være en overraskelse. Heller ikke at vi svekker tilbudet til reelle flyktninger og fattige fordi vi bruker mye ressurser på å administrere migrasjon og må kutte i annen bistand.

Svakheter i det politiske systemet 

Først og fremst viser denne viktige saken, svakheter i vårt politiske system som følge av hvordan det kommuniseres, i posisjon og opposisjon. Realpolitikk erstattes av retorikk. Retorikken styrer oppmerksomheten og muligheten for å få oppslutning.

Enkle retoriske budskap er blitt «leveregelen» for politiske debatter, noe som i tillegg til å forenkle, forfører, tilslører og fungerer også  som en ansvarsfraskrivelse for politikere. Politikere må «vente med» politiske beslutninger til det er tilstrekkelig forståelse og støtte i befolkningen. Medias oppmerksomhet påvirker befolkningen og kan få farlig stor betydning.

Og retorikken den skal treffe følelser. Det skilles mellom det gode og onde. En druknet gutt på en strand ble et slikt symbol etter at svært mange gutter og jenter hadde druknet på tilsvarende måte. Den druknede gutten førte til at det ble gitt nye politiske signaler som var egnet til å øke antallet som tok risikoen med gummibåter og druknet, og ikke motsatt. Verken EU eller de enkelte land har gjort nok for å stoppe denne virksomheten.

Diskusjonen mellom sofisten Gorgias og Sokrates, gjengitt av Platon i boken «Gorgias» har fortsatt aktualitet. Enhver sak kan «selges» dersom den forenkles nok og snakker til hjertet. Pressen som skulle stilt kritiske spørsmål henger seg på og går i det samme sporet og sørger for at rikssynsing erstatter kunnskap og analyser.

Mangel på handling 

Først i november 2015 forstår flertallet i Stortinget at det er nær sammenheng mellom situasjonen med migrasjon og økende utrygghet i samfunnet, ressursbruk og omfordeling av ressurser. Landets sikkerhet kan ikke ivaretas med ukontrollert migrasjon uten tilstrekkelig kontroll. Det er inngått et forlik med flere punkter som skal begrense migrasjonen. Men flere spørsmål gjenstår og er uløst, herunder hvordan Norge kan bidra til å hjelpe i en vanskelig humanitær situasjon. Det er nødvendig med langsiktige og kortsiktige tiltak for å begrense migrasjonen. Samtidig må den nøden migrasjonen fører med seg avhjelpes. Det forutsetter et samarbeid i Europa om å fordele byrder.

Migranter uten rett til opphold

Situasjonen flere av oss skrev om for et halvt år siden, begynner å bli godt dokumentert. Det strømmer inn med folk, også over Storskog. Uten grenser og politiske signaler og handlinger, vil ikke folkevandringen stanse. Det vandres fra et stort antall land og dette vil øke.

Mange får ikke opphold og forsvinner fra mottak, er i Norge, uregistrert, eller på rundreise i Europa, «under radaren». Uten muligheter for arbeid må de livnære seg på annen måte. De menneskene som ikke får opphold har satt seg i gjeld til menneskefraktere og har lite å vende tilbake til.

Hvordan vise hjertelag og ivareta sikkerhet

Hjertelag handler om å ta i mot migranter på en god måte og å hjelpe flere enn de vi ser, blant annet ved å hindre humanitære kriser. Det handler om å ikke generalisere, men å se og verdsette mangfold og om å stå sammen i kriser.

Med stor migrasjon øker risikoen for rekruttering til ekstremistiske grupper, høyreekstremisme og muslimsk ekstremisme. PST varslet om at det i strømmen av migranter kan være personer som representerer terrornettverk eller som lett rekrutteres til slike nettverk. Det betyr ikke at vi reduserer våre forpliktelser om å ta flyktninger i mot på en god måte, men at vi må undersøke personer tilstrekkelig for ivaretakelse av sikkerhet. Det gjøres ikke nå. Kapasiteten er sprengt. Slike undersøkelser er vanskelig med et stort antall som kommer til landet.

Svekket tilbud til flyktninger og integrering 

Den omfattende migrasjonen bidrar til at vi ikke makter å tilby flyktningene gode tjenester, heller ikke barna som reiser alene. Integrasjon må til for å unngå nye økonomiske underklasser og beholde et trygt samfunn.  Befolkningen reagerer sunt når det gjelder hjertelag og dugnadsånd og det er viktig. De som kommer hit har mange behov som må dekkes og hvordan vi tar de i mot har stor betydning for integrering.
Men mange spørsmål må løses på annen måte enn ved dugnadsånd. Det er et mål å bruke det positive potensiale flyktninger kan representere, men det utelukker ikke behov for realisme og tiltak for å møte den nye situasjonen i Europa.
—————————-

 

 

Datert sommeren 2015:

Konsekvensene og behovene for politiske beslutninger:

– Flere enn de som lever med krig har lagt ut på en farefull ferd med livet som innsats. Nesten 30000 har druknet. Mange vil ikke få rett til opphold og reiser «under radaren» rundt i Europa. Systemet innad i Europa fungerer ikke. Det fører til stadig flere interne grenser. Trafikken over Middelhavet må stanses for å redde liv og målrette innsatsen til de som behøver den.

Ressurser som skulle vært brukt på nød, brukes på håndtering av folk som ikke får opphold, som er flertallet, administrasjon og på nye humanitære kriser i Europa, jf. blogginnlegg fra direktøren for UDI.

– På denne måten omfordeles ressurser fra de fattige og de som har rett på beskyttelse, til å administrere migrasjon. Nye virkemidler for signaler og informasjon må tas i bruk. Hvordan ressurser skal benyttes og faktiske kostnader må diskuteres. Forsøk på å skjule kostnader er udemokratisk og hindrer debatt om prioriteringer.

– Nøden i nærområdene vokser uten at det gis tilstrekkelig hjelp. Det må brukes mer ressurser i nærområdene og på bistand.

– Kyniske menneskefraktere øker sitt marked. Det er avslørt albansk mafia på europeisk side. Lite er gjort for å begrense markedet. Det er tvert i mot gitt informasjon som stimulerer dette markedet.  Mangelen på informasjon om farer på reisen, organisert utnytting av mennesker og hva som gir rett til opphold, har skapt grobunn for urealistiske forventninger og at flere reiser.

– Det må brukes langt mer ressurser på UDI og PST for håndtere situasjonen og for effektivitet i saksbehandling. Spenninger og ekstremisme må identifiseres før det medfører angrep. Det må foretas nye vurderinger av sikkerhet. Kommunene må gis støtte i oppfølgningen.

–  Migranter uten rett til opphold må returneres raskt og før de forsvinner i Europa.

– Ressursene må målrettes mot reelle flyktninger, og barn med særlige behov.

– Alle bør tildeles arbeid ved mottaket, med matlaging, renhold osv. Ev. ved at arbeidet gir inntekt. Barn og voksne må raskt få tilbud om opplæring. Passivitet er uheldig for de som kommer og kostbart.

– Velferdsordningene må vurderes. Erfaringer fra flere år med høy innvandring må benyttes for å bidra til at flere kommer i arbeid. Ytelser bør forutsette arbeid.

– Midlertidig opphold bør brukes for flere. Retten til familiegjenforening bør strammes inn.

Internasjonal innsats

Migrasjonsutfordringene løses ikke med begrenset innsats i Norge, eller Sverige, ei heller med å vise stadig større generøsitet med antallet som skal få oppholdstillatelse, slik oppmerksomheten har vært i media. Men det påvirker viljen til å reise – til å ta sjanser, noe som i seg selv bidrar til at flere omfattes av en humanitær krise enn de som flykter.

De ulike forklaringene på at et stort antall mennesker reiser, og hvordan det påvirkes av beslutninger her, må besvares med ulike tiltak tilpasset årsaker til migrasjon.

Vi må gjøre det motsatte av å stimulere til migrasjonen, i kombinasjon med at ressursene målrettes slik at langt flere får humanitær hjelp. Nå oppstår det nye humanitære kriser ved de mange som har reist og som ikke får opphold. Verken Norge eller det trege EU-systemet, har klart å forutse situasjonen og å handle.

Det er også lav bevissthet om hvordan migrasjon brukes i et storpolitisk spill med Russland og Saudia-Arabia i viktige roller.Russlands hjelp til Assad mot egen befolkning, kan ha flere motiver. Saudia-Arabia har også tatt en rolle, ikke bare på grunn av stengte grenser mot nabofolk, i strid med flyktningkonvensjonen, men også ved å støtte IS økonomisk og immigranter i Tyskland med å bygge 200 nye Moskeer.

Det må handles internasjonalt:

–  Etablere direkte dialog med Russland for å få grensekontroll på russisk side. Ev forståelse for at grensen kontrolleres på norsk side

– i FN må det arbeides med å ansvarliggjøre alle land mht migrasjon og bistand – FN bør inn i nærområdet og bidra til trygghet – og bidra til løsning på konflikten i Syria. Bør etableres egne FN landsbyer i nærområdet

– EUs system for ytre grensekontroll fungerer ikke og EU står i fare for å bryte sammen. Grensekontroll og begrensninger når det gjelder «fri fly» må revurderes. Storbritania krever egne regler for fortsatt medlemskap for å få bedre kontroll på sosiale kostnader på tilreisende.  Hellas har enorme kostnader ved å være mottaksland.

– NATO må vurdere situasjonen mht sikkerhet og behov for tiltak. Forholdet til Russland står sentralt.
Vi har i lang tid hatt var informasjon om konsekvenser av at sentrale internasjonale avtaler ikke fungerer. Siden 1940 har det vært forutsatt at naboland må ta den største byrden. Nå er dette systemet i ferd med å rakne og det må tenkes nytt om hvordan de rike landene kan bidra.

Hvordan påvirke migrasjonen
Innvandring og mangfold har en stor verdi for samfunnet, når det skjer en integrering. Segregering, etablering av egne kulturelle enheter, endrer samfunnet uten kontroll og styring. Det store antallet som kommer fra andre kulturer nå, sammenholdt med at Norge over flere har hatt den høyeste innvandring ift innbygger tall, betyr at integrering blir vanskelig, kanskje umulig. Mangelen på arbeid vil ha stor betydning for vårt velferdssystem.

Stor migrasjon fra andre kulturer skaper spenninger, er kostbart og fører til endringer vi ikke har «besluttet» men som tvinger seg frem. Det må diskutere hva som skal tolereres innenfor våre «friheter». Om frihetene opprettholdes er avhengig av de som bor i landet, om de ønsker det, som frihet fra diskriminering, ytringsfrihet mv. Med store kulturforskjeller gjøres det tilpasninger, også bort fra disse frihetene, for eksempel ved at uttrykk for kvinnediskriminering aksepteres, eller omsorgssvikt for barn. De offentlige tjenestene må styrkes, noe som er kostbart, da det feks blir langt flere barn med behov for offentlig organisert omsorg.

FN mener det er 60 millioner migranter og de fleste i håp om arbeid og utdanning. Det som kjennetegner migrasjonen til Europa nå er at det hovedsakelig er unge menn med håp om jobb og en bedre fremtid, i tillegg til de som flykter fra krig.

Oversikten fra EU viser at folk kommer fra mange land, ikke bare fra Syria. Det er 21% fra Syria det første kvartalet. Per 1.11 er det 600000 som har kommet til Europa.

Svært mange reiser innad i det grenseløse Europa. Både folk som har fått opphold, som den ene millionen av migranter som ble gitt opphold i Spania uten å være flyktninger, og de mange som ikke får opphold. Det registreres at folk forsvinner fra mottak i Norge og Sverige hver måned. Vi har fått en ny klasse, de som reiser rundt og ikke blir der de er registrert. Noen havner i den improviserte byen av migranter i Calais. Verken Schengen-avtalen eller Dublin-avtalen fungerer. Det har bidratt til kaos i Europa med manglende oversikt over hvem som oppholder seg hvor.

Kunnskap om hvorfor folk reiser og våre påvirkningsmuligheter er et viktig grunnlag for de politiske avgjørelser.

Den britiske forskeren Poul Collier viser at svært mange ønsker seg til Europa og at de som reiser er ikke de fattigste. Han og flere andre forskere slår hull på myter om at terskelen for å reise fra hjemlandet er så høy at det kun er noen få som ønsker det. Migrasjonen er blitt mer sammensatt enn tidligere. Paul Collier uttaler at om lag 40 prosent av befolkningen i fattige land ville emigrere, om de kunne. Verdensbanken har i flere artikler vist til tall om økende migrasjon og sammenheng med velstand, altså at flere reiser når velstanden i hjemlandet har økt med utgangspunkt i at de da har ressurser til det.

Stor migrasjon vil i dette perspektivet føre til en omfordeling av ressurser, og forstyrre mulighetene for å hjelpe der nøden er størst.

Migrasjon har ført til vekst i illegal menneskefrakt. Spredning av feil informasjon, har trolig stor betydning. De 200 identifiserte mafiaorganisasjonene i Frankrike bruker informasjon for å øke sitt marked. Det er blitt mer lønnsomt med menneskesmugling enn narkotikasmugling. Informasjonen fra de europeiske land er sparsommelig. Alle invitasjoner brukes kommersielt og gjentas av menneskesmuglerne, som uttalelser fra Merkel.

Det er lett å forstå at svært mange ønsker seg til Norden, som har et kostbart velferdssystem og velordnede demokratier. Forskere, som Poul Collier, har konkludert med at åpne grenser vil føre til en langt større forflytning enn det vi ser i dag. Denne migrasjonen kan ikke sammenlignes med å søke nødhavn under krig. Det er derfor lite relevant å sammenligne med hvordan det norske folket søkte ly i nabolandene under 2. verdenskrig mens krigen pågikk, for å returnere da krigen var slutt.

Migrasjonen av unge menn medfører at land tappes for ressurser. De fattige, syke, eldre, kvinner og barn er igjen. Sparepengene brukes til mafiaen etter løfter om Europa. I Europa får vi betydelige skillelinjer, billig arbeidskraft, nye klasser, endringer i velferdsordninger og spenninger som følge av kulturkollisjoner.

Invitasjoner og informasjon 

«Invitasjonen» fra Merkel har trolig ført til mange drukningsdødsfall og feil bruk av ressurser. Hun trakk den tilbake da hun oppdaget kaoset som fulgte. Den langvarige og meningsløse symbolbebatten i Norge om antallet som skulle tas inn, fungerte på samme måte.

Samme invitasjoner ble gitt til Europa om å reise til Amerika og som forårsaket stor innvandring. Amerika gav håp om et nytt liv ved hardt arbeid. De som reiste gjorde landet til sitt. Konsekvensen av innvandringen ble at urfolket, indianerne fikk problemer med å opprettholde sin kultur.

Ellers gis det lite informasjon. Det er nok noe av årsaken til at mange som kommer blir skuffet over tilbudet som gis. De har reist på feil informasjon.

Historikere, samfunnsvitere og Samfunnsøkonomer er enige om at migrasjonen bør begrenses. Spørsmålet blir hvordan? Informasjon er viktig men ikke tilstrekkelig.

Befolkningssammensetning i EU og «fri flyt av personer»

Migrasjonen til Europa har økt dramatisk etter innføringen av Schengen-området i 1995, da grensekontrollen innad i Europa fjernet. I 2014 var det 150000 ulovlige ankomster. I 2015 blir antakelig tallet fordoblet. EU mottok i 2013 mer enn 350.000 søknader om internasjonal beskyttelse, dette tallet vokste til 626 000 i 2014. Det er antagelig fordoblet i 2015.

Innvandringen har endret befolkningssammensetningen i de fleste europeiske land. I Norge i 1970 var 1,3 prosent av den norske befolkningen av utenlandsk opprinnelse. I 2013 var det samme tallet 14 prosent. EU-gjennomsnittet for befolkningen som er fra utenfor Europa ligger på om lag seks prosent og 32 millioner.

Sveits besluttet i februar 2014 å innføre begrensninger på arbeidsinnvandring fra andre EU land, noe som bryter med ett av de grunnleggende prinsipper i EU. I forbindelse med folkeavstemningen ble det vist til at «fri flyt av personer» innebærer flere enn de som søker seg arbeid, også de som søker seg bedre velferdsytelser. Forskjellige regler for asyl, medfører også rettigheter i hele EU-området. Antallet illegale innvandrere til Spania, gjorde at de ble gitt amnesti til mer enn en million mennesker, i forvissning om at mange søker seg til andre land med bedre arbeidsmuligheter og velferd i EU. I tillegg er det et stort antall som oppholder seg i Norge og EU-land uten lovlig opphold, i følge The Financial Times er det mellom fem og åtte millioner.

Systemet i Europa og i Norge bør videreutvikles i lys av migrasjonen og dagens situasjon. Fri mobilitet mellom land utfordrer EU samarbeidet. Sikkerhet handler om grensekontroll. Hvis ikke EU fører kontroll med yttergrensene, må hvert land ta tilbake denne oppgaven og føre egen kontroll med egne grenser. Mobiliteten innad i EU må også revurderes dersom yttergrensene ikke kontrolleres.

«Godheten» i regnestykket

Hjertelag og godhet er ofte «nærsynt», knyttet til det vi ser. Erik Solheim gav nylig uttrykk for at risikoen er stor for at vi bruker hjelpemidler feil i denne situasjonen.

La oss forutsette at vi tar en konkret sum som samlet sett skal brukes på bistand, flyktninger og migrasjon. Og at summen nå mangedobles med det vi har brukt tidligere for å kunne bidra mer aktivt i hjelpearbeid. Ville det ha ført til en annen type debatt – om hvordan Norge skal bidra? Eller gjør vi som i Sverige: stenger denne debatten, tar en milliardregning som kommer uten politiske diskusjoner om det er riktig bruk av ressurser – og deretter halverer bistanden til de fattige i verden.

Hva er mest godhjerta? De mest «godhjerta» er de som vil bidra til at flest får hjelp og god bruk av ressursene.  I politikken må valgene om ressursbruk tas. Dersom befolkningen skal involveres må det diskuteres hva som er riktige valg og pressen må ta jobben med å stille kritiske spørsmål.

FN, Røde kors, Leger uten grenser, beskrev allerede i slutten av 2014,  hvordan håpløsheten brer seg i nærområdene på grunn av manglende innsats der. De fleste ressurser burde brukes der. Vi får langt mer ut av hver krone og kan hjelp et større antall utenfor landet. Styrket innsats på å skape trygge bo-, arbeids- og skoletilbud i nærområdene, herunder i perioden det søkes om asyl, vil i seg selv være livreddende for langt flere. Et system der det kan søkes om asyl fra trygge baser utenfor Norge, vil både hindre farlige transportetapper, føre til mer rettferdig behandling og mindre kostnader til at et stort antall forflytter seg mellom ulike land i Europa. Det gir alle samme muligheter for å sende søknad, også de som ikke tar risikoen på å sende barna sine i utrygge båter over havet.

Flere kritiserer skjevfordelingen av ressurser, med for liten innsats i nærområdene. Vi bruker langt mindre på nødhjelp enn på antallet og administrasjon til å håndtere dette i landet. Det er tall som viser økning av antallet innvandrere og flyktninger som lever på velferdsmidler. SSB har levert beregninger på hva det koster å ta inn 10.000 flyktninger i Norge. SSBs anslag er at det vil koste 20 milliarder kroner å ta inn 10000 over noen år, men beløpet vil øke med antall år. Periodiseringen er selvfølgelig avgjørende for den totale kostnaden. Det er skrevet flere kronikker om hjelpen til flyktninger i det siste. Tvedt prøver å forklare retorikken bak 10000 flyktninger. Våre velferdsordninger har noen bivirkninger som må tas med i det politiske beslutningsgrunnlaget, ev. som bør endres dersom vi skal makte å gi hjelp til flere.

Betydningen av verdier og vårt demokrati 

Vi har bidratt til å velte tyrannier og til å skape nye, noe det er mange eksempler på i historien. Verken etterfølgerne i Iran, etter Sjahen, og i de arabiske land, senest Libya og Muammar Gadafis etterfølgere, har maktet å etablere det vi forbinder med et demokrati. Det er langt mellom å krige for menneskerettigheter til å skape en statsdannelse som ivaretar menneskerettigheter. Og hvordan kan slike rettigheter bli internalisert i land som har hegnet om Sharia. Historien fra Libya kan illustrere betydningen av kulturelle og sosial forhold som gjorde den arabiske vår til en IS kald vinter.

Utviklingen viser at formelle rettigheter har liten betydning dersom den sosiale kontrollen og vilje til voldsbruk er stor. De faktorene som påvirker samfunnet og begrenser folks frihet, må identifiseres. I kampen for ytringsfrihet og demokrati – og for likestilling, barns rettigheter, frihet fra å bli diskriminert for seksuell legning, etnisk opprinnelse og religion, er det nødvendig med bevissthet om endringer i samfunnet.

Det er ikke å vise hjertelag å opptre likegyldig til hvordan tryggheten i samfunnet kan endres. En iransk kvinne i Sverige ropte et varsku om at hun igjen må flykte, fra Sverige, dersom det ikke tas ansvar for sikkerheten. Norske Kahn fikk nylig en menneskerettspris for sitt arbeid med å vise hvordan ekstremisme fungerer. Hun flyktet fra Norge til Storbritania på grunn av kontrollen til ekstremistmiljøene her. Kadra var en viktig stemme mot undertrykking av kvinner innenfor det muslimske miljøet i Oslo. Med skjult kamera avslørte hun Imanens rolle i å oppnå omskjæring av kvinner. Hun ble overfalt og truet på livet og til taushet, i likhet med andre muslimske kvinner som har ytret seg. Det krever kunnskap å forstå hvordan vi må opptre i dag for å beholde de samme verdier om 50 år. Ansvaret for integrering er avgjørende og kunnskap om hva som hindrer integrering.

Integrering bygger på vilje til tilrettelegging og til å la seg integrere. Det forutsetter at verdiene verdsettes og implementeres, som ytringsfrihet, likeverd og likestilling. Personer med forakt for det norske samfunnet blir ikke integrert. Personer som er del av et annet sosialt system og nettverk, med egne regler, vil ha begrensede muligheter for å innrette seg etter det norske systemet. Informasjonen vi har nå tyder på at norske verdier og styringssystem vil få mer begrenset betydning overfor egne borgere fremover. Innføring av Sharia-domstoler som voldgift i flere europeiske land, er et eksempel på slike begrensninger.

Debattklimaet er omsider i endring, men det har tatt merkelig lang tid. Høsten 2013 fikk vi informasjon om konsekvensene av det «grenseløse» Middelhavet og de mange som druknet. Tidlig dette året forelå det tallgrunnlag nok til å se at migrasjonen handlet om langt mer enn flyktninger. Det gjenstår å se hvordan det politiske systemet vil handle.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s